På fredag var medieklassen i Oslo. Vi var i Oslo på ekskursjon – Aftenposten og Teknisk Museum.
På Aftenposten fungerte vi som journalister. Den lille flua Radar fulgte oss under hele opplegget og gjorde det enkelt for oss å forstå hva vi skulle gjøre. Vi laget nettavis og videointervju. Noen ganger var Radar fornøyd med jobben vi gjorde, andre ganger ikke. Vi fikk utdelt små lommepcer som vi benyttet under hele prosessen. Det var spennende. Med disse små dingsene kunne vi høre radio, utføre intervjuer og sende notater til de som stod for nettavisa i redaksjonen vi tilhørte.
Det undret meg hvordan Aftenposten hadde greid å sette sammen dette opplegget. Hvordan alt kunne fungere så bra, til tross for at min egen lommepc en gang ikke ville gjøre det jeg ville den skulle gjøre. Godt Aftenposten har så koselige, unge damer som kan sine ting og hjelper en medieelev i nød.
Jeg har aldri vært på Teknisk Museum før. Da vi kom frem, følte jeg en brusende ekstase kile i hele kroppen. Så mange gamle, kule ting! Men ai ai ai. Vi travet forbi alt det gamle og ble stengt inne i et mørkt rom der vi skulle gjennomføre et spill som het Global Countdown. Jeg ble så skuffa. Enda et spill? Å ja da, og dette var mer omfattende enn spillet vi hadde utført sammen med Radar en time tidligere.
Spillet inneholdt ingen Radar. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Jeg savnet stemmen hans.
Etter hvert kom vi delvis inn i spillet, men det var svært stressende og oppgavene vi skulle utføre var dårlig forklart. Likevel greide gruppa mi seg ganske bra.
Jeg er ei jente. Jeg er sikker på at guttene likte dette spillet bedre enn jentene. I alle fall bedre enn meg.
No comments:
Post a Comment