Første termin i mediefaget

Jeg har lært mye første termin i mediefaget. Blant annet har jeg skrevet portrettintervju, lært forskjellen på fiksjon og fakta, forskjellen på harde og myke nyheter, hva våre medievaner består av, hva en nyhet er, analysering av nyheter, fakta om norske aviser, å skrive artikkel i Skolepulsen, hvordan et tv-program blir til, ”vett på nett”, bruk av Netvibes, bruk av Movie Maker og bredere bruk av It’s Learning.
Alt vi har lært i løp av første termin i mediefaget har vært svært lærerikt. Undervisningen har vært variert, spennende og morsom, dette gjør at vi som elever engasjerer oss.
Jeg liker mediefaget såpass godt fordi det er et fag der man må produsere noe selv. Dessuten får vi kunnskap om teknologien som i dag utvikler seg i en fart.
Ved siden av dette har jeg fått kunnskap om forskjellige kommunikasjonsmåter, lært meg å reflektere og å være kritisk til blant annet det jeg leser på nett.

Guitar Hero

Fredrik er konge, jeg eier og Ragnhild prøver. Jeg snakker om Guitar Hero.
I forhold til Guitar Hero er Singstar og Buzz middelmådig. I stedet for å drite deg ut på grunn av din elendige sangstemme eller din dårlige allmennkunnskap, kan du drite deg ut ved å være for treig i fingerbevegelsene.
Halv ett dro Raghild hjem, jeg og Fredrik spilte gitar til langt på natt.
Nå veit jeg hva jeg skal ønske meg til jul. Jeg kan se det for meg: 1. juledag sitter jeg med brillene på nesa, spiller Guitar Hero og er en skikkelig nerd. Det vil bli så flott.
Det hele foregår rett og slett på tv-en ved hjelp av Playstation. I butikken kjøper man spillet med kontrollen som er formet som en gitar.
Dette spillet er fantastisk. Man blir ikke bare glad av det, men blir svett også. Det er rett og slett litt slitsomt. I dag har jeg vond i fingerne.
Mens jeg spilte dette spillet begynte jeg å tenke. For et par dager siden leste jeg Siws refleksjon over hjernen. Akkurat som henne liker jeg tanken på hva som skjer når man tenker. I dette spillet tenker man ikke bare over hvordan man ser ut med gitaren foran seg, man tenker også på hvor man skal plassere fingrene på neste tone. Når hjernen har tenkt denne tanken ferdig sender den signaler raskere enn lynet ned til armen og fingrene og fingrene spiller de riktige tonene, dermed får du beskjeden: You Rock! Man føler seg herlig.
Selv om spillet er herlig er det ting som kunne vært bedre. Alle sangene er coverversjoner og grafikk og animasjoner var både kjedelige og litt dårlige. Likevel er jeg super på Surrender av Chip Trick og Woman av Wolfmother.

Minnepinne

Her er minnepinnen jeg og Mari vant en hver av på JaOs aviskonkurranse. Egentlig trodde vi at han hadde glemt den, men det hadde han da altså ikke. Vi fikk den, og det vel fortjent!
Jeg har aldri hatt en sånn minnepinne før. Eller altså jeg har hatt en, men den var så liten at den så vidt kunne romme et bilde. Jeg fikk den tross alt på "Jentedagen" på HiBu. Minnepinnen vi fikk i peremie av JaO skal være på 750 MB. Det er ganske stort skal jeg si deg.
Jeg gleder meg til å begynne å bruke den, fordi jeg lurer skikkelig på hvor mange sanger den kan ta. Det er kjekt med minnepinner hvis man skal gi bildefiler, musikkfiler eller dokumenter til andre. Da er det bare å putte den inn i datamaskinen og dra filene over på minnepinnen. Så kan den som vil ha enten musikk, bilder eller dokumenter bare putte den inn i datamaskinen sin egen og dra filene fra minnepinnen og over til sin egen data.
Det første jeg skal bruke minnepinnen til, er musikk til Mats.

Ekskursjon til NRK og Fredrik Skavland

Klokka 07.48 i går dro jeg og lille Fredrik med buss inn til Oslo for å møte resten av klassen i media.
Da vi kom frem tok vi t-banen sammen med resten av klassen opp til NRKs Opplevelsessenter. Der fikk vi en fin oransje lapp på genseren, og vi kunne få gå fritt rundt i Opplevelsessenteret og prøve de forskjellige tingene. Både sportskommentator og værdame kunne vi prøve oss på. Jeg så kostymet til kyllingmannen, og fikk utrolig dårlig poengsum på Newton-quizen. Egentlig var Opplevelsessenteret noe helt annet enn det jeg hadde forestilt meg, uten at jeg egentlig vet hva jeg forestilte meg - mange morsomme ting å prøve ut.
Da vi var ferdige på Opplevelsessenteret gikk turen bort til NRK der de har sine studioer. Vi møtte Pål Gordon og Arne Scheie. Arne Scheie er en mann jeg kan like. Spesielt da han briljerer med sine tall og statistikk.
NRKs studioer var mindre i virkeligheten enn det jeg hadde forestilt meg fra det jeg har sett på tv. Dessuten har jeg ikke tenkt over hvor mye arbeid for eksempel Pål Gordon må gjøre før en nyhetssending.
Etter vi hadde sagt farvel til Gordon og Scheie fikk vi 4 timer fri.
Jeg havnet i en gjeng på fem som til vanlig aldri pleier å være sammen, men fy fasan så gøy vi hadde det. Vi gikk på Pepps, kosa oss i byen og ble enige om at vi i det siste hadde blitt litt voksne fordi vi fem som egentlig er utrolig forskjellige hadde det veldig fint sammen.
Da vi skulle tilbake til NRK fikk vi knapp med tid, men rakk det heldigvis med litt løping. Å løpe i Oslos gater var deilig.
Halv seks-seks gikk vi inn i Fredrik Skavlans studio. Mannen som fikk oss til å klappe og le, og som jeg heretter kaller ”klappemannen”, hadde en litt syk oppvarming med oss der vi både måtte spørre sidemannen om han/hun var singel og klø han/hun på magen. Fredrik kom inn i studioet og sa hei til oss alle i publikum. Jeg likte han bedre på ”privaten” enn inne i Tv-en.
Fredrik fikk besøk av far og sønn Aamodt, Solveig Kloppen, programlederen for Sexskolen på TV3, en engelskmann som kunne snakke på norsk om ski, en mann fra Moss som hadde strikket på et skjerf i over 20 år og redaktøren for verdenssuksessen Guinness Book of Records, Craig Glendal. Det ble et ganske morsomt program og vi var flinke til å klappe, le og humre.
Til slutt fikk vi ta bilder av Fredrik og de andre gjestene.
Alle mann tok t-banen samlet ned til Stortinget. Da gikk jeg og lille Fredrik av, fordi bussen vi skulle hjem med ikke gikk før om et par timer. Alle medelevene som satt i samme t-banevogn som oss sa ha det til oss i et kor, det var fint å høre på.
Jeg og lille Fredrik spiste McDonald’s mat, etterpå gikk vi ned på Oslo S., kjøpte godterier og satte oss ned til å se på mennesker. Sitte og se på mennesker er noe av det morsomste jeg kan gjøre. Så gikk vi til bussen og kjørte hjem til Hvittingfoss i regnet.

Konkurranse

I dag vant Mari og jeg "aviskonkurransen" til JaO. Den gikk ut på at han hang opp seks forskjellige utklippe fra aviser. Avisenes tittel var ikke med, derfor skulle vi gjette hvilke aviser det var.

Her er våre resultater;
1. Adresseavisa
2. Aftenposten
3. Dagsavisa
4. Dagbladet
5. Laagendalsposten
6. Ny Tid

Mari og jeg var de eneste i klassen som greide å gjette alle de seks avisene. Som premie sa JaO at vi skulle få en minnepinne. Vi har vi ikke sett ennå, men vi håper vi får den.

Film

På onsdag leide jeg og venninna mi Izzat. Det kosta oss 50 kr., men det var verdt det.

Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen
Aldersgrense: 15 år
Spilletid: 1 t. og 42 min.
Sjanger: Action

Izzat handler om de tre vennene Wasim, Riaz og Munawar, som vokser opp i Oslo på åtti og nittitallet. På denne tiden fostret det en ny kriminalitet i Oslo. Norske heroinbaroner og innvandrere var i uenighet med hverandre, fordi innvandrerne ville ha større del av kaka.

De tre vennene Wasim, Riaz og Munawar vil oppnå samme respekt som nordmenn. På grunn av deres ressurssvake bakgrunn er det vanskelig å få en jobb med bra lønn, de tar derfor snarveien for å oppnå status. Dette gjør de ved å bli medlemmer av gjengen East Side Crew, der hensynsløse Sadiq er leder sammen med hans bror.

Wasim og vennene tjener bra penger ved å være medlem av gjengen. Men da Wasims far får snusen i hva han driver med, sender han Wasim til koranskole i Pakistan.

Jeg syntes denne filmen var bra. Den fremstiller godt hvordan gjengkriminaliteten i Oslo var på åtti og nittitallet. Under hele filmen får vi servert en pirrende sprenning, der en rekke særdeles voldelige og sterke scener oppstår.

Akkurat som lille Fredrik har jeg en egen blogg i tilegg til denne.
Sjekk; www.knagg.blogspot.com

Dagens Aftenposten: 35-årig mann brøt vegtrafikklovens bestemmelser om såkalt vederlagsfri øvelseskjøring i klasse B, altså privat øvelseskjøring da han glemte L’en mens han øvelseskjørte med poden. Mannen fikk et forelegg på 8000 kr., men nektet og betalte. Derfor må mannen møte i Oslo tingrett. Hele artikkelen kan du lese her.

Start

Hei alle der ute.
BLOGG er et morsomt ord og det er morsomt å BLOGGE. Vi skal begynne å skrive blogg i timene til JaO. Her skal vi fortelle om ting vi gjør i timen. Media er gøy.
Kos dere med mediebloggen min.