Mine refleksjoner over film

Hva er vel bedre enn å sette seg ned i sofaen en fredags kveld og se en god film? Kanskje sydhavspizza og cola, men det er vel ikke noe i veien for at du kan nyte alle tre tingene samtidig?

”Film er fremstilling og gjengivelse av bevegelige, fotografiske bilder. Ordet har sin opprinnelse fra den tynne filmen eller hinna på celluloidstrimmelen som bildene ligger på”, forteller Wikipedia meg. ”Jaha”, men det er vel egentlig ikke det jeg tenker på når jeg hører ordet film.
Når jeg hører ordet film tenker jeg fantastiske stunt, gode skuespillerprestasjoner, drømmende bilder, hysterisk morsomme hendelser og uforglemmelige ”minner”. Ja, minner. Akkurat som bilder får en til å minnes noe, tror jeg også film gjør dette. Enten det er positivt eller negativt, vil filmen ha en innvirkning på deg. En innvirkning som får deg til å tenke på noe som har skjedd eller noe som skal skje.
Personlig er det enkelte kriterier jeg ønsker skal bli verdsatt når jeg ser en film:
Hvis jeg ser en action/thrillerfilm vil jeg at filmen skal ha en jevn spenningskurve med spektakulære stunt, men også inneholde små perioder der jeg får en ”pause”. James Bond – Casino Royale er akkurat en slik film.
Hvis jeg ser en dramafilm vil jeg at filmen skal få frem alle følelsene i meg. I løp av filmen vil jeg bli glad, sint, sur, lei, forvirra, fortvila og skuffa. Den norske filmen Reprise er akkurat en slik film.
Ved siden av disse kriteriene er en god film en film jeg ikke blir lei av, en film jeg vil se flere ganger enn en, enten fordi den bare er bra, eller fordi jeg ikke fikk svar nok den første gangen jeg så den. Donnie Darko er en slik film. For å forstå Donnie Darko må man se den flere ganger enn en. Til nå har jeg sett den fire ganger, det er ennå ikke nok.

Donnie Darko

Bildets betydning for samfunnet

Ettersom teknologien har utviklet seg, har også bildets betydning i samfunnet utviklet seg. I aviser, på tv, via internett og mobil får vi i dag verdens nyheter slengt i fleisen ved hjelp av bilder, pressefotografier. Et bilde er lettere å lese enn en tekst, altså kan hvem som helst, uansett nasjonalitet og språk forstå et bilde fremfor en tekst.

Bilder kan også hjelpe deg med å minnes enten positive eller negative hendelser i ditt eget liv. Som nevnt tidligere har teknologien utviklet seg, og ved dette har nesten alle mobiltelefoner i dag kamera. I en uheldig situasjon kan du bli ”snappet” opp av et mobilkamera. Videre kan personen som tok bildet legge det ut på Internett. Dette kan skape problemer for deg ved for eksempel jobbsammenheng.

På en annen side kan et bilde hjelpe deg til å minnes positive hendelser.
Altså har bildet mye å si for samfunnet, men også for enkeltmennesket.

Radio Respekt

Rett før vinterferien jobba vi med radio i media. Hver gruppe skulle bestå av tre personer. Jeg havnet på gruppe med Aud Elin og Fredrik, noe som jeg forsåvidt valgte selv. Jeg synes det er flott at vi selv kan velge hvem vi vil jobbe sammen med på gruppe i media, for da går alt så mye lettere.
Vi brukte lang tid på å finne navn på gruppa vår. Faktisk var det ikke en gang gruppa vår som fant på navnet. Ragnhild fra den andre mediaklassen hjalp oss, credz til deg. I alle fall, Respekt ble navnet. Vi fant ut at vi ville kjøre temaet respekt gjennom hele radiosendingen samtidig som radioprogrammet skulle være fullspekket med fakta om radio. Jeg synes at vi fikk til denne vrien bra.
Som kjenningsmelodi fant vi frem Aretha Franklin med Respect, noe som passet utmerket. Vi brukte headsett med mikrofon når vi tok opp lyden. Det ble mye latter og blåsing i mikrofonen, noe som resulterte i at vi måtte gjennomføre samme replikker om og om igjen.
Da vi skulle "fremføre" radioprogrammet gikk det opp for oss hvor dårlig lyden egentlig var. Mens vi utførte arbeidet tok vi lyden opp med Aud Elins pc. Vi visste fra før at hennes lyd ikke er veldig bra når man spiller av høyt, men trodde det kom til å gå bra når vi skulle spille av radiosendingen for de andre i klassen, siden læreren hadde tatt med store høytalere. Men den gang ei, lyden var utrolig lav untatt den siste delen av programmet. Dette gjorde at programmet sank langt ned på skalaen over gode radioprogram, i alle fall for min egen del. Likevel skal det sies at vi hadde dårlig tid på dette arbeidet og med den tanken i bakhodet er jeg godt fornøyd med radioprogrammet vårt.
Vi fikk mye positive tilbakemeldninger når programmet var ferdig.

Ekskursjon fredag 2. februar

På fredag var medieklassen i Oslo. Vi var i Oslo på ekskursjon – Aftenposten og Teknisk Museum.

På Aftenposten fungerte vi som journalister. Den lille flua Radar fulgte oss under hele opplegget og gjorde det enkelt for oss å forstå hva vi skulle gjøre. Vi laget nettavis og videointervju. Noen ganger var Radar fornøyd med jobben vi gjorde, andre ganger ikke. Vi fikk utdelt små lommepcer som vi benyttet under hele prosessen. Det var spennende. Med disse små dingsene kunne vi høre radio, utføre intervjuer og sende notater til de som stod for nettavisa i redaksjonen vi tilhørte.
Det undret meg hvordan Aftenposten hadde greid å sette sammen dette opplegget. Hvordan alt kunne fungere så bra, til tross for at min egen lommepc en gang ikke ville gjøre det jeg ville den skulle gjøre. Godt Aftenposten har så koselige, unge damer som kan sine ting og hjelper en medieelev i nød.

Jeg har aldri vært på Teknisk Museum før. Da vi kom frem, følte jeg en brusende ekstase kile i hele kroppen. Så mange gamle, kule ting! Men ai ai ai. Vi travet forbi alt det gamle og ble stengt inne i et mørkt rom der vi skulle gjennomføre et spill som het Global Countdown. Jeg ble så skuffa. Enda et spill? Å ja da, og dette var mer omfattende enn spillet vi hadde utført sammen med Radar en time tidligere.
Spillet inneholdt ingen Radar. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Jeg savnet stemmen hans.
Etter hvert kom vi delvis inn i spillet, men det var svært stressende og oppgavene vi skulle utføre var dårlig forklart. Likevel greide gruppa mi seg ganske bra.

Jeg er ei jente. Jeg er sikker på at guttene likte dette spillet bedre enn jentene. I alle fall bedre enn meg.